FPE-NE – 40 år. Artikel den 17. november 2006 af Kaja Mostad, Norge i anledning af 40 års dagen for stiftelsen af FPE-NE.

FPE-NE blev stiftet for 40 år siden den 17. november 1966.
I anledning af 40 års fødselsdagen har Kaja Mostad, der er medlem af FPE Norge, der er den nuværende del af det oprindelige FPE-NE, skrevet denne artikel, som med venlig tilladelse fra Kaja bringes i Vidensbanken.
Tina Thranesen.

* * *
Af Kaja Mostad den 17. november 2006.
Hei alle sammen
Det er nå 40 år siden FPE-NE (Som forreningen da het) ble stiftet. 40 Års jubileet feires neste helg, men siden jeg er forhindret i å komme på det. Vil jeg nå komme med noen hilsninger, betraktninger og historiske tilbakeblikk.

Vi som lever nå i dag har mye å takke disse pionerene for som startet forreningene.

I begynelsen av 60 tallet hadde Virginia Prince startet foreningen FPE i USA. Svenske Anette Hall tok kontakt med Virginia og ble medlem i Fpe. Det viste seg at i tilegg til henne var både et medlem i Norge, Finland og Danmark.
Under en reise til Usa våren 66 der Anette møtte Virginia ingikk de en avtale om å starte en forrening i Norden bygd på konseptet til Fpe. I september 66 startet et interimstyre. Og stiftelsen foregikk under en fest på Restaurant “Fjädern” i Stockholm 17 November 1966. Navnet på foreningen ble FPE-NE (Fredom of personality expresion Northern Europe) Og var en forrening for “Hetroseksuelle Transvestitter“. Fram til 1982 fungerte FPE-NE som en forrening. i 82 ble forreningen delt opp i Regioner i Norge, Sverige og Danmark. Men
med en felles sentralstyrelse. Det ble rundt 1990 en stor uenigtet i forreningene og en skulle åpne forreningene for andre transer en “Heterofile Transvestitter“. Noe Norge og Danmark åpnet for. Derfor brøt Anette Hall ut av samarbeidet i 91 og startet FPES. I Sverige ble det så 2 forreninger. Noen som fulgte Anette Hall inn
i Fpes og noen som fortsatte i FPE-NE– RS. I Danmark ble det også endel uenighet og noen brøt ut og startet TiD. “Transvestitforeningen i Danmark“.
I Mange år var det hemmelige treff der en leide et hotellrom og det var forskjellige koder for å komme inn. Og for å bli medlemm i forreningen måtte en intervjuves for å se om en kunne passe inn i forreningen. Det ble arrangert treff både i Torsby, På Larkollen og i overlida. samt treff i Oslo,Stockholm og København.
Forreningens blad het “Feminform” og dette bladet ble utgitt i 2 utgaver både en svensk og en Nordisk. i Danmark ga man også ut bladet “Intermezzo” og en stund ble både Intermezzo og Feminform utgitt av FPE og Til slutt ble det bare utgitt intermezzo. Samarbeidet var etterhvert bare det å utgi bladet “Intermezzo” sammen Her gjore Ellen Synnøve Lien fra Norge en flott innsats som Redaktør. I Norge hadde man en flott leder i Turid Vang som virkelig la “sjela” si i FPE. Hun døde desverre i 1996 på veg hjem fra et treff i Sverige. Og mye stoppet nok desverre opp en stund etter hennes bortgang.
FPE-NE med regioner fungerte fram til 2000. og jeg var selv med på å legge setralstyrelsen ned høsten 2000 i Båstad. Region Sverige ble lagt ned samtidig med Sentralstytelsen da de fleste medlemmene der hadde gått over til Fpes. Forholdet til Fpes som hadde vært anstrengt etter splittelsen bedret seg veldig på slutten av 90 tallet Da Hanne Eng gjore en flott pionerinsats for å få til Nordisk samarbeid igjen. Mange svensker kom til våre treff i Oslo og mange av oss dro til Båstad I Norge hadde man alerede forandret navnet til Fpenorge. I Damnark ble det så en revolusjon der de “gamle tantene” igjen tok kontrollen og kastet ut alle som ønsket å fornye forreningen. De ville plutselig ikke godta at setralstyrelsen var oppløst og ønsket seg tilbake til gode gamle tider. Men dette var vel igrunnen første “Spiker i kista ” På FPE-NE RD. Og i dag er det vel ingen som helt vet om forreningen eksisterer fortsatt. TiD er nå den ledende forreningen i Danmark.

Videre samarbeid i norden foregikk gjennom NTF (Nordisk Trans Forum) Som både stod for Båstadtreffene og for Utgivelsen av det flotte magazinet “Attitude”. Dette samarbeidet er nå avsluttet. Men vi møtest fortsatt i Båstad

Selv levde jeg Lenge i skapet. Da jeg var 13 år i 1980 leste jeg en repotasje om en Tv i et ukeblad og forstod da hva jeg også var. I 87 var jeg i Militæret i HMKG i Oslo og hadde da lyst til å ta kontakt med FPE men motet sviktet. Først i 97 etter å ha fått meg internett og tok etterhvert kontakt med FPE. Dette var i den tiden da Internett virkelig åpnet seg for mange og Chattemiljøet i FPE var stort. Jeg hadde utrolig mange fine stunder på nettet på kanalen #ts/tv_norge og fikk mange kontakter der. Det fine med kanalen på den tiden var at vi pzyket hverandre opp til både det ene og det andre og jeg kom meg etterhvert på mitt første treff på Saga høsten 98. Synd at Chattemiljøet rundt kanalen dabbet av etterhvert.
Allt det positive jeg opplevde førte til at jeg alerede i årskiftet 99-00 stod åpent fram som Tv Og i den forbindelsen deltok jeg en god del i Media Og dette var en kjempeopplevelse for meg. Fra 00 til og med 04 satt jeg i styret. Dette var både positivt og negativt synes jeg. Positivt fordi jeg jobbet så bra sammen med mine gode venninner Ann Christin og Randi Beate og vi hadde mange fine stunder sammen og hadde et så fint arbeidsfelleskap. Men negativt fordi det var så mye rart en fikk kritikk for. Skifterom , tynne konvolutter hemlige og ikke hemlige steder og mange andre detaljer kan jo fort gjøre at en kjøper grå parykk før tida Konflikter og uenigheter i transemiljøet er noe eget, det er liksom som en boksekamp der en har en boksehanske på den ene hånden og en silkehanske på den andre. Og mange slår med boksehansken men tåler bare å få silkehansken i retur. Noe som for meg er ganske merkelig fordi jeg mener at slår man ut med boksehansken må en forvente å få en tilsvarende tilbake. og motsatt med silkehanskene. Og selv om jeg gikk inn med stor entusiasme og brant virkelig for saken så ble jeg fort litt utbrendt. Problemet er jo ofte at det er de mest åpne i forreningen som skal administrere foreningen for de som er mest redde. Og selv om en jo har forståelse for mye av det mange føler og har vært like redd selv så har en også også opplevd at ting ikke er så farlig som en tror. Og det å prøve å formiddle dette er ikke alltid så lett og ganske frustrerende. Mange er redd for så utrolig mye helt unødvendig.

Selv har jeg nå kommet til et punkt det forreningen ikke lengre er så viktig for meg. Men for mange er det viktig at det finnes en forrening. Selv brenner jeg veldig for å hjelpe andre til å komme seg ut av skapet og “Blomstre”. Men det å hjelpe andre med bare å ommøblere og rydde for fortsatt bli i skapet synes jeg er utrolig uinteresant. Samtidig mener jeg også at det er synd at det ikke er flere aktiviteter for de som er i skapet eller på veg ut av det.

Jeg føler kansje at det er her forreningen svikter litt nå om dagen. Det er både for lite “hemmelige”treff og for liten informasjon for de medlemmene som har behov for dette. Men her burde jo kansje også de som ønsker seg en fortsatt “hemmelig” tilværelse engasjere seg.

I samarbeid mer Ann Christin (M/Frue Hege) og Randi Beate. Har vi nå startet “Norske Transarrangementer” Vi har til nå arrangert 2 velykkete treff her i Stavern. Og regner med å arrangere mer i 2007. Og jeg føler vel kansje at det er her en kan bidra i framtiden.

Hvordan er så framtiden til FPE? ja si det? Jeg tror at det er viktig at vi fortsatt har en forrening. Det kommer stadig nye transer og vil åpne eller “Gløtte” på skapdøra og det er viktig at noen er det for dem slik de før oss var for oss. Noe som jeg mener må ha en ekstra fokus er å komme i kontakt med unge transer slik at de kan komme tidlig ut av skapet. Synes nå det er lenge siden vi har sett mange unge transer på treffene.

Håper også at vi snart kan få et navn som har (Kommet ut av skapet) Og som henviser til hva slags forrening dette dreier seg om. Et “kryptisk” navn som FPE var nok riktig på 60 og 70 tallet men i dag bør en forrandre på det. Når en leser gammle transeblader fra 70 og 80 tallet er er det et paradox at de er opptatt av de samme tingene. Og en skulle tro at utviklingen var på mange måter på samme stadiet som i dag alerede den gangen. Hva gjør vi for at det skal være allment akseptert å opptre i begge kjønnsroller i framtiden. Selv har jeg kommet til at det viktigste jeg kan gjøre er å gjøre nettopp det.Og dermed være med på å gjøre det slik at folk skal kunne møte transer hvorsomhelst og nårsomhelst. Så blir vi kansje en naturlig del av samfunnet etterhvert.

Jeg vil til slutt få takke dere mange gode vennene jeg har fått gjennom FPE. En ekstra stor takk til Maron og Harald. Er så flott at dere har gjort så mye fint og engasjert dere for vår sak. Samtidig som dere har blitt gode venner. Jeg vil også takke alle våre venner fra Sverige og Danmark. En helt spesiell takk til Sara Lund. Jeg vil også takke Åsa og Bengt for at dere tar så godt imot oss i Båstad. Til slutt Ann Christin og Randi Beate. Dere er helt unike venner nettopp fordi dere kjenner så godt både Per Halvor og Kaja på en måte ingen andre gjør og derfor både er Venninner og Kamerater. jeg er utrolig glad i dere begge

Ha en fin 40 års feiring alle sammen.

Klem
Kaja

FPE Norge

* * *
FPE Norge skiftede den 17. marts 2007 navn til Foreningen for Transpersoner i Norge.