Titel |
Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012 |
Udgivet af | Norges regering Barne- og Likestillingsdepartementet |
Udgivet | 25. juni 2008 |
Sprog | Norsk |
Antal sider | 48 |
Handlingsplanen er fælles for lesbiske, bøsser, biseksuelle og transpersoner.
Forord til handlingsplanen:
Regjeringen har tatt en rekke grep for å fremme mangfoldet og styrke arbeidet mot diskriminering. Målet er et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering. Dette må også gjelde seksuell orientering og ulike kjønnsuttrykk. Stortinget har nylig vedtatt en felles ekteskapslov for homofile og heterofile par. Et eget utvalg, Diskrimineringslovutvalget, skal innen 1. juli 2009 legge fram forslag til en mer enhetlig diskrimineringslovgivning.
Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har i dag gode liv. Lhbt-organisasjonene har synlige talspersoner i den offentlige debatten og i politikken. Levekårsundersøkelser viser samtidig at det i lhbt-befolkningen er en større andel som betegneregen livskvalitet som dårlig. Flere utsettes for vold og trakassering enn i befolkningen for øvrig. Både norsk og utenlandsk forskning viser at lhbt er til dels sterkt overrepresentert i gruppene med rusmisbruk og psykiske lidelser. Mange forsøker å begå selvmord. Det er dessverre en sammenheng mellom manglende aksept for ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk, og forekomst av psykiske lidelser og rusmisbruk. Lhbt-ungdom er særlig utsatt. Dette fordrer arbeid med holdninger på alle nivåer og at det skjer en kunnskapsutvikling i de enkelte tjenester. For å lykkes med disse ambisjonene, må forskning, gode arbeidsmetoder og praktiske erfaringer på lhbt-området dokumenteres, systematiseres og gjøres lett tilgjengelig.
Gjennom denne handlingsplanen ønsker regjeringen å forankre lhbt-perspektivet innenfor alle politikkområder og hos berørte departementer. Vi vil integrere kunnskapen om lhbt-gruppens behov og utfordringer i de ulike offentlige tjenester. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal oppleve en skole uten risiko for mobbing og vold. Trusler om tvangsekteskap skal møtes med tilbud om støtte og krisehjelp. I arbeidslivet må verneombud og arbeidsgivere få kunnskap til å håndtere usynligøring og mobbing.
Arbeid for åpenhet og toleranse overalt i samfunnet må videreføres. Skole, arbeidsliv, venner og familie, idretts- og fritidssektoren må på banen. Helsesektoren må møte lhbt-personer i alle livsfaser med kunnskap, repsekt og omsorg. Her er det spennende og utfordrende oppgaver å ta fatt på for oss alle, og jeg håper mange vil bidra.
Oslo, 25. juni 2008
Anniken Huitfeldt
Barne- og likestillingsminister
Afsnit | Tekst | Side |
1. | Innledning | 9 |
2. | Begreper | 13 |
3. | Livsløpstilnærming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner | 16 |
4. | Forskning og kunnskapsutvikling | 18 |
5. | Skole og utdanning | 21 |
6. | Barne- og familiepolitikken | 24 |
7. | Fritid, idrett og frivillige organisasjoner | 27 |
8. | Arbeidsliv | 30 |
9. | Innvandring og integrering | 32 |
10. | Den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene | 34 |
11. | Likeverdige og gode helse- og omsorgstjenester | 35 |
12. | Rettslig stilling, politi og påtalemyndighet | 41 |
13. | Norge i det internasjonale samfunnet – bekjempe diskriminering av seksuelle minoriteter | 44 |
Referanseliste | 46 |
To steder er der afsnit specifikt om transpersoner. De gengives herunder.
1.4 Politikken mod diskriminering – side 11
Diskrimineringslovgivningen
Likestilings- og diskrimineringsombudet har i sin praksis lagt til grunn at et vern mot diskriminering av transpersoner må innfortolkes i vernet mot kjønnsdiskriminering gitt i likestillingsloven. Denne praksis en er for øvrig i samsvar med den fortolkningen Den europeiske menneskerettsdomstol har av den europeiske menneskerettskonvensjonen, og EF-domstolens fortolkning av EUs direktiv om likebehandling av menn og kvinner.
Tiltak 51 Bedre oppfølging av barn og ungdom med alternativ kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk – Side 39
I Norge er det ingen systematisk oppfølging av barn og ungdom med alternative kjønnsuttrykk eller -identiteter, det vil si som “transer”. Det sexologiske fagmiljøet har uttrykt bekymring for at det foregÃ¥r diagnostisering, behandling og sykeliggjøring av mennesker som kunne hatt godt utbytte av mer desentralisert oppfølging. Ofte er det slik at disse unge blir henvist til helsetjenestene pÃ¥ grunn av omgivelsenes reaksjoner pÃ¥ barnets uklare eller mangende identifisering med tradisjonelle kjønnsstereotypier eller pÃ¥ at barnet overskrider tradisjonelle stereotype kjønnsutrykk. For Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ forsterke skyld og skam hos barna det gjelder, er det viktig at personell i helse- og omsorgsektoren har kunnskaper og metodikk til Ã¥ forstÃ¥ den unges kjønn pÃ¥ en nyansert og ikke sykeliggjørende mÃ¥te. I de sexologiske fagmiljøene er det gode erfaringer med lokale tiltak rettet mot de i barnets omgivelsene som forstyrres av barnets atlerd, for eksempel familie, barnehage eller skole. Barne- og likestillingsdepartementet skal i løpet av 2009, sammen med berørte departementer, vurdere tiltak pÃ¥ dette omrÃ¥det.
Gjennomføring: 2009-2012
Ansvarlig: BLD (Barne- og Likestillingsdepartementet)
Handlingsplanen i sin helhed i pdf-format på den norske regerings hjemmeside.