Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan løse dem. Nordisk Ministerråd 4. marts 2021.

Nordisk Ministerråd udgav den 4. marts 2021 det politiske skrift “Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan løse dem”.
Skriftets baggrund var otte debatter afholdt i perioden august til november 2020 i samarbejde med Åland Pride, Helsinki Pride, Umepride, Torshavn, Reykjavík, Nuuk, MIX København og Arctic Pride i Tromsø.
Hovedpointer fra debatterne blev bearbejdet til skriftet “Syv udfordringer for LGBTI-saken” af den norske journalist Gisle August Gjevestad Ageledahl, som var til stede ved alle debatterne.

Indhold

Debatserie skal sætte fokus på LGBTI-personers rettigheder og muligheder i Norden (20. august 2020)
Nordisk debatt på Åland Pride (20. august 2020)
LGBTI-civilsamfundets bud på løsninger (4. marts 2021)
Publikasjon: Syv udfordringer for LGBTI-saken (4. marts 2021)

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Debatserie skal sætte fokus på LGBTI-personers rettigheder og muligheder i Norden (20. august 2020)
I 2019 indgik de nordiske ligestillingsministre et politisk samarbejde for at styrke beskyttelsen af og forbedre livet for LGBTI-personer i hele regionen. Som et led i arbejdet skal en debatserie nu synliggøre hindringer og udfordringer, når det gælder ligestilling og rettigheder for LGBTI-personer i Norden.

Debatserien starter allerede den 26. august under Åland Pride og vil i løbet af efteråret turnere i hele Norden inklusive Færøerne og Grønland. Debatterne vil samle fagpersoner, aktivister, samfundsaktører og organisationer i LGBTI-sektoren, og hensigten er at skabe netværk med henblik på videre samarbejde samt at sætte fokus på LGBTI-personers rettigheder og muligheder i Norden.

Forskellige temaer
Undervejs i debatserien vil vi tage forskellige temaer op for at belyse de udfordringer, som LGBTI-personer møder i hverdagen. Vi vil se nærmere på retten til at leve et værdigt, trygt og åbent liv, hverdagen i skolen og på arbejdspladsen, anerkendelse og rettigheder i familien samt oplevelsen af sundhedsvæsenet. Et andet og stort problem i vores samfund er vold og diskriminering af LGBTI-personer. Dette bliver belyst med et særligt fokus på de udfordringer, som er knyttet til minoritetsidentiteter.
Debatserien vil også fokusere på internationalt fællesskab, netværk og filmkultur.

Datoer for debatserien

Åland Pride, 26. august
Helsinki Pride, 8. september
Umepride, 26. september
Tórshavn, 12. oktober
Reykjavík, 13. oktober
Nuuk, 15. oktober
MIX København, 23. oktober
Arctic Pride, Tromsø 10. november

Think piece
Den viden og de erfaringer, som debatserien giver os, vil blive samlet i et Think piece, som skal bruges i det videre arbejde på området. Den norske tv-vært og journalist, Gisle Gjevestad Agledahl, vil deltage under hele turnéen og skrive rapporten. Alle debatterne bliver livestreamet.

Fakta
Nordisk Ministerråd har siden 1974 arbejdet med ligestillings- og diskriminationsspørgsmål i Norden. Vores formål i 2020 er at løfte samarbejdet om ligestilling og rettigheder for LGBTI-personer. For at støtte udviklingen af et langsigtet og pålideligt samarbejde vil der blive gennemført en kortlægning og en analyse af området, som bliver præsenteret i november af Nordisk information for kundskab om køn (NIKK).
Artiklen hos norden.org.

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Nordisk debatt på Åland Pride (20. august 2020)
Blev streamet live den 26. august 2020

* * *
[Til indholdsfortegnelse] LGBTI-civilsamfundets bud på løsninger (4. marts 2021)

– Jeg tror, mange tænker, at vi er i mål her i Norden. At kampen for LGBTI rettigheder så og sige er ovre, og at LGBTI-personer kan leve både trygt, åbent og ligestillet. Nogle gange mærker jeg selv den følelse som under Pride med glitter i ansigtet og en tåre i øjenkrogen over, at der er mennesker, der fejrer en mangfoldig kærlighed. Sådan indleder skribenten af et nyt Think piece lavet på baggrund af otte nordiske LGBTI-debatter som viser, at der fortsat er udfordringer, men også løsninger.

– Dem af os, som er queer, vokser op som minoriteter i egen familie, på skolen og i samfundet. Derfor er det så vigtigt at finde netværk, støtte og fællesskab med andre, som er som dig selv. Det hjælper på følelsen af at være udenfor og anderledes, sagde Inge Alexander Gjestvang, leder av Foreningen FRI, under LGBTI debatten i Nuuk. Debatten var en af otte debatter med fokus på LGBTI-udfordringer. Aktørerne i debatterne var LGBTI-personer selv, interesseorganisationer, unge, myndigheder, eksperter og politikere. Hovedpointer fra debatterne er blevet bearbejdet af den norske journalist Gisle August Gjevestad Agledahl. Han har samlet pointerne i Think piece: Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan løse dem, hvori han giver sin analyse af debatterne og aktørernes bud på løsninger.

Ønske om et mere Nordisk samarbejde
I 2020 indledte de nordiske ligestillingsministre et formelt politisk samarbejde for at styrke beskyttelsen af og forbedre livet for LGBTI-personer i hele regionen. Som et led i arbejdet arrangerede Nordisk Ministerråd en debat-turné med henblik på at indsamle synspunkter fra aktører på området. Formålet var at samle deres erfaringer og viden på et nordisk niveau og inddrage det i Ministerrådets videre samarbejde. Undervejs i debatserien blev forskellige temaer taget op for at belyse de udfordringer, som LGBTI-personer møder i hverdagen. Fx retten til at leve et værdigt, trygt og åbent liv, hverdagen i skolen og på arbejdspladsen, anerkendelse og rettigheder i familien samt oplevelsen af sundhedsvæsenet. Et andet og stort problem i vores samfund er vold og diskriminering af LGBTI-personer. Dette blev belyst med et særligt fokus på de udfordringer, som er knyttet til minoritetsidentiteter. Debatserien har også haft fokus på netværk, internationalt fællesskab samt medie- og filmkultur.

– Flere gange i debatserien har det været et udtalt ønske om et mere omfattende Nordisk samarbejde på tværs af små og store organisationer og foreninger i Norden, lyder det fra journalist Gisle August Gjevestad Agledahl.

I samarbejde med civilsamfundet
Debat-turneen blev afholdt i samarbejde med lokale civilsamfundsaktører, der stillede deres platforme til rådighed for debatterne, byggede bro til relevante aktører, skabte synlighed og deltog selv i debatterne. Debatterne fandt sted i Åland Pride, Helsinki Pride, Umepride, Tórshavn, Reykjavík, Nuuk, Mix Copenhagen og Arctic Pride, Tromsø.

Fyrre års fokus på ligestilling
De nordiske lande har i mere end 40 år arbejdet sammen om at øge ligestillingen på alle områder i samfundet. Ligestilling mellem kønnene er en af årsagerne til den nordiske models succes og er en af grundstenene i de moderne nordiske velfærdssamfund. Nordisk Ministerråd bruger termen LGBTI, som står for lesbian, gay, bisexual, trans og intersex.
Artiklen hos norden.org.

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Publikasjon (4. marts 2021)

Syv udfordringer for LGBTI-saken – og hvordan det nordiske samarbeidet kan løse dem

Innledning
Jeg tror mange tenker at vi er i mål her i Norden. At kampen for skeives[1] rettigheter så og si er over, og at LGBTI-personer kan leve både trygt, åpent og likestilt. Noen ganger kjenner jeg nesten på den følelsen selv – som under Pride, når jeg har glitter i fjeset og en tåre i øyekroken, og det er mennesker som feirer mangfold og kjærlighet på alle kanter. Flere hundre tusen av dem, her i Oslo. De siste årene har bygda også kledd seg i regnbuefarger.

Men – vi er jo skeive også når flaggene er pakket bort og glitteret feid opp. I alle situasjoner, og i alle faser av livet. Og det er ikke alltid det er like lett.

Det er ikke like lett å være skeiv når du unngår å oppsøke helsetjenester fordi du ikke kan være sikker på om de som skal ta vare på deg, tåler deg. Når livet går mot slutten, men du føler du må legge igjen en stor del av deg før du flytter inn på sykehjemmet. Når hvem du forelsker deg i, fører til at du blir hetset på nett eller slått ned på byen. Når du mangler rettigheter fordi familien din ikke anerkjennes juridisk. Når asylsøknaden din blir avvist fordi du ikke passer inn i vesteuropeiske stereotypier. Når du utsettes for irreversible operasjoner du ikke har sjans til å samtykke til, fordi du er født med interkjønn. Eller når du tilhører flere minoriteter, men ikke egentlig får lov til å høre til i noen av dem.

Så vi er ikke helt i mål. Det er utallige måter å være menneske på, men i dag tar samfunnet og lovgivningen bare høyde for noen av dem. På mange områder av livet har vi fortsatt store strukturelle utfordringer som går ut over liv og helse for LGBTI-personer. Det handler om mangel på kunnskap, om gammeldagse holdninger og om utilstrekkelig juridisk beskyttelse. Det handler om lovverk som eksisterer, men kanskje først og fremst på papiret, og som vi må sørge for at blir fulgt opp og anvendt på en god måte. Og det handler om å sikre at rettighetene vi allerede har på plass, tåler å stå imot de ekstreme konservative ideene vi ser slå rot og spre seg flere steder i Europa.

Disse utfordringene skal Norden nå møte på tvers av landegrensene.

Høsten 2020 inviterte Nordisk Ministerråd en rekke fagpersoner, aktivister, samfunnsaktører og organisasjoner til en debattserie med mål om å synliggjøre hindringer og utfordringer for LGBTI-personer i Norden. Etter åtte debatter, én i hvert nordisk land, med hvert sitt fokus, har til sammen 44 mennesker delt erfaringer, kunnskap og tanker om hvilke tiltak som bør gjøres fremover for at vi skal komme oss enda nærmere et Norden hvor det er plass til oss alle.

Undertegnede har forsøkt å koke ned tolv timer med innlegg og samtale til følgende syv punkter. Hvilke utfordringer står vi overfor, og hvordan kan det nordiske samarbeidet løse dem?

Note
[Retur] Samlebetegnelse for personer som bryder med kjønns- og/elller seksualitetsnormer. Skeiv er en norsk oversættelse af det engelske queer.
Indledningen hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #1
Vi vet ikke nok – og vi vet nesten ingenting om dobbelminoriteter
Forskningen på LGBTI-personer i et nordisk perspektiv er mangelfull. Janne Bromseth, forsker i Foreningen FRI, fortalte under debatten på Åland at mye av det vi vet, er lappeteppekunnskap – med andre ord at det er hentet fra ulike rapporter og ofte også fra en annen kontekst enn den nordiske. For å forstå mer om levekårsutfordringene skeive står overfor, og hvilke tiltak som bør gjøres for å møte dem, må vi jobbe for å få underrepresenterte stemmer med i statistikken.

Dobbel minoritet = dobbel belastning, og vel så det
Den største blindsonen gjelder doble – eller flere – minoriteter. Ofte blir minoritetsstatus omtalt og behandlet for seg selv, men situasjonen er sjelden så enkel.

Deirdre Palacios, leder for RFSL, fortalte i Umeå at mangelen på et interseksjonelt perspektiv leder til usynliggjøring av den doble problematikken. “Det finnes kunnskap om konsekvensene av å utsettes for rasisme, og om konsekvensene av å utsettes for homo-, bi- og transfobi. Men hvor er kunnskapen om den samlede utsattheten, og hva den fører til?” sa hen.

For LGBTI-personers levekår påvirkes ikke bare av seksuell orientering eller kjønn, men også av andre sosiale kategorier, som etnisitet, religiøs tilhørighet, funksjonsevne og sosial klasse. Hvordan spiller disse faktorene inn? Det finnes lite kunnskap om dette, og det har vært lite fokus på det så langt – men heldigvis er det i endring.

Det var ikke bare på Åland denne problematikken ble tatt opp. Under debatten på Nuuk fortalte Ronja Vaara, styremedlem i Garmeres, Queer Sámi Organisation, om sine erfaringer med å tilhøre flere minoriteter. Hun definerer seg som både skeiv og samisk, en kombinasjon som bare for en håndfull år siden var helt usynlig i offentligheten. Vaara fortalte at personer med dobbel minoritetsstatus ofte møter diskriminering fra flere sider:

“I de samiske miljøene risikerer vi utenforskap og ensomhet, og i skeive samfunn møter vi rasistiske holdninger og uvitenhet,” sa hun.

Men problemene er ikke bare personlige.
“Vi opplever også strukturelle problemer i møte med offentlige tjenester som helsevesen, barnevern og andre velferdstjenester, der det er fokus på å sette oss i bås med tanke på hvordan vi praktiserer kjønn og seksualitet. Disse båsene er ofte bygd på nasjonalistisk og kolonialistisk tankegods som ikke nødvendigvis stemmer overens med hvordan man tenker om dette i samisk og urfolks-kontekst.”

Internasjonale forskningsprosjekter og innføring av likestillingsdata
Å samarbeide om finansiering og innhente data på tvers av landegrensene kan være en god løsning, ettersom det generelt finnes lite forskning på LGBTI-personer i en nordisk kontekst. Det sistnevnte kan også løse utfordringen med at det noen ganger er et såpass lite antall mennesker vi vil vite mer om – skeive samer, for eksempel – at det å hente data fra bare ett land vanskelig vil gi et representativt utvalg.

“I en del forskning kan det være vanskelig å finne store nok populasjoner i ett land,” sa Anna Galin, utviklingsleder i Myndigheten för ungdoms- och civilsamhällesfrågor, under debatten i Umeå. “Men vi kan slå sammen studiene våre. Vi bør kunne samarbeide mer og se hvilken kunnskap som kan anvendes mellom landene. Der finnes det et utviklingsområde som er veldig interessant.”

Både i Umeå og i Tromsø ble det foreslått å innføre likestillingsdata som en del av nasjonal datainnsamling i hvert land, noe også FN har oppfordret til tidligere. Det vil si at respondenter i undersøkelser også fyller ut informasjon om minoritetsstatus, slik at rapportene kan synliggjøre eventuelle sammenhenger. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen forklarte: “Et enkelt steg for å skape mer data hadde for eksempel vært å legge inn et spørsmål om hvorvidt du definerer deg som same og/eller snakker samiske språk, i nasjonale spørreundersøkelser. Men så vidt jeg vet, har det aldri blitt gjort i noe land.”

Uansett løsning er behovet for innsikt stort. Å vite mer vil hjelpe oss å øke bevisstheten rundt utfordringene som finnes, finne riktige verktøy til å håndtere dem og gi insentiver til å handle. Det interseksjonelle perspektivet bør være med oss i alt vi gjør.
Utfordring #1 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #2
Ikke alle vil oss vel
“Hvilke ungdommer eller lærere har ikke vært vitne til at ‘homo‘ er blitt brukt som skjellsord?” sa Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning, under debatten på Torshavn.

Holdningsundersøkelser viser at det jevnt over er stadig bedring i holdningene majoritetsbefolkningen har til LGBTI-personer. Men fortsatt utsettes skeive for hatkriminalitet og ulike former for trakassering, hets og sosial kontroll – for eksempel i form av negative kommentarer på arbeidsplassen eller i skolegården, som Eggebø refererte til. Dette er med på å gjøre at skeive er noe mer utsatt for levekårsutfordringer som psykiske helseproblemer, selvmordstanker og rusmisbruk.

Lovverk og holdninger går hånd i hånd
Innad i Norden varierer både majoritetsbefolkningens holdninger og den juridiske beskyttelsen mot diskriminering og hatkriminalitet. For eksempel ligger den sosiale aksepten på Island noen skritt foran lovverket deres, mens det på Færøyene virker å være motsatt. I Norge har det nesten vært en parallell utvikling mellom lovgivning og sosial aksept:

“Majoritetsbefolkningens holdninger til de av oss som lever skeivt, har blitt stadig mer positive i den samme perioden som lovverket har gått i retning av stadig mer juridisk og formell likebehandling,” sa forsker Eggebø under debatten i Torshavn.

I Reykjavik ble det poengtert hvor viktig det er å også drive holdningsskapende arbeid, at lovendringer alene ikke holder.

“Det er ikke nok å endre lovverket for så å lene seg tilbake. Vi må ikke glemme å også jobbe med sosial aksept. Om vi ønsker å se ekte endring, må arbeidet med lovverk og holdninger gå hånd i hånd,” sa menneskerettsadvokat Katrín Oddsdóttir under debatten i Reykjavik. “Aksepten er der – men den har sine begrensninger. Mennesker som er mer marginalisert, opplever mer motstand i hverdagen enn de som ikke er like marginalisert.”

Hvordan lovverket følges opp, er også en utfordring. Ugla Stefanía Kristjönudóttir Jónsdóttir, leder for Trans Iceland, påpekte i samme debatt at det er avgjørende at de som håndhever lovene, har riktig kunnskap om og innstilling til lovverket om det skal ha noen hensikt. Klarer politiet å fange opp og håndtere hatkriminalitet – og er de selv fri for homo-, bi- og transfobi?

“LGBTI-personer må kunne benytte seg av rettighetene sine uten å bekymre seg for å bli diskriminert. Det betyr at politi og myndigheter trenger mer opplæring,” sa Jónsdóttir. “Disse institusjonene må også få mer mangfold inn i egne rekker. Per i dag har de ytterst få ansatte som er i stand til å håndtere disse utfordringene.”

Organisert motstand
Det finnes miljøer og organisasjoner i Norden som utsetter LGBTI-personer for reell fare – og noen av dem er også statsstøttet. Det kan være konservative religiøse samfunn som undertrykker skeive med sosial kontroll, skadelige holdninger eller til og med omvendingsterapi, eller høyreekstreme organisasjoner som kartlegger og truer LGBTI-aktivister. Disse gruppene har også innflytelse på samfunnet rundt. Det er behov for større vern og beskyttelse mot de som aktivt prøver å hindre LGBTI-personer i å leve trygt og åpent.

Under debatten i Umeå fortalte Deirdre Palacios, leder for RFSL, at nazistiske grupper har blitt et stort problem i Sverige. “Regnbueflagg blir brent, og lokallagene våre blir truet. Politiet har vanskelig for å få gjort noe med dette, og få av anmeldelsene blir fulgt opp. I Sverige i dag er det vanskelig for oss å sørge for at lokallagene i mindre byer føler seg trygge i aktivismen.”

I Reykjavik ble det også uttrykt bekymring for motstanden som rører seg. Þorbjörg Þorvaldsdóttir, leder i Samtökin ’78 – The National Queer Organization of Iceland, var tydelig på at situasjonen nå er alvorlig.

“Fascisme, homofobi og spesielt anti-trans-retorikk er på fremmarsj over hele kontinentet. Dette er ikke tida for å ignorere
LGBTI-rettigheter eller å late som vår relativt trygge posisjon i samfunnet er evigvarende. Vi klarer ikke møte denne stormen uten riktig forankring. De juridiske rettighetene våre må sikres,” sa hun.
Utfordring #2 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #3
Internasjonalt ser det bekmørkt ut
“Det blåser en del kalde vinder i verden i dag,” sa Åsa Lindhagen, Sveriges likestillingsminister, da hun åpnet debatten i Umeå. For utenfor Norden tilspisser situasjonen seg for LGBTI-personer, og mange steder har den blitt kritisk. Rettigheter og beskyttelse blir revet bort, mens trakassering og hatkriminalitet

Under debatten i Tromsø ble det satt fokus på hva det nordiske samarbeidet kan gjøre for å bedre situasjonen internasjonalt. Freddy André Øvstegård, medlem av Nordisk råd, var tydelig på at det for han er en selvfølge at landene i Norden tar tydelig avstand fra tilbakeslaget vi ser. Men han mener også at vi må gjøre mye mer enn det:

“Det er flott at vi i Norden sier at vi fordømmer det som skjer rundt om i verden, men ingenting vil forandre seg av at vi sitter her og er forskrekket over hva vi ser utenfor grensene våre. Vi må også bistå de lokale som jobber med disse problemene. Det er fra dem endringer vil komme. At vi støtter kapasitetsbygging og styrking av sivilsamfunnet, er viktig – både de nordiske landene imellom, men også fra de nordiske landene og ut,” sa Øvstegård.

I samme debatt delte Björn van Roozendaal, programme director for ILGA-Europe, deres erfaringer med å jobbe med LGBTI-rettigheter utenfor Norden. Han understreket at vi ikke bare kan sammenligne øst og vest og prøve å finne ut hvordan andre land kan bli akkurat som våre, men at vi må identifisere hva slags endring som er mulig å få til i lokal kontekst.

“For eksempel vet vi at store juridiske endringer ikke er gjennomførbart i de tidligere sovjetiske landene, men at det kan gå an å jobbe med lokal helsesektor eller politi om å gjøre fremskritt,” sa han. “For å lykkes i dette arbeidet er det avgjørende å identifisere områdene hvor forandring faktisk er mulig.”

Vern av asylsøkere
Behovet for vern og beskyttelse av skeive flyktninger og asylsøkere ble poengtert ved flere anledninger. Personer som flykter fra undertrykkelse og forfølgelse på grunn av seksuell orientering, har egentlig rett til beskyttelse i Norden, men i praksis møter de et system som tar avgjørelser med utgangspunkt i skeive stereotypier fra vestlig kultur.

Under debatten i Reykjavik fortalte Angel Buns O’hara om sine erfaringer som skeiv asylsøker. Fordi hun ikke har en stereotypisk lesbisk fremtoning, opplevde hun å bli betvilt av immigrasjonsmyndighetene. Det er ikke alle skeive asylsøkere som har fremtoningen, refleksjonene eller erfaringene som passer med vår vestlige oppfatning av LGBTI-personer. O’hara mener det er stort behov for at de som intervjuer og behandler søknadene får kursing og opplæring.

Menneskerettsadvokat Katrín Oddsdóttir sa at det haster å få ryddet opp i dette.

“Vi må sørge for at vi har det juridiske rammeverket på plass så asylsøkere som kommer hit kan stole fullt og helt på lovverket vårt. Det er et faktum at LGBTI-personer på flukt kommer hit fordi de vet den sosiale situasjonen her er ganske god. Men ser vi på lovgivningen – da er ikke beskyttelsen der. Det må vi umiddelbart ordne opp i.”
Utfordring #3 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #4
Kun en liten flik av regnbuen er synlig
“Jeg lette etter representasjon i afrikanske bøker og filmer, men jeg fant ingenting. Da er det vanskelig å vite om du faktisk er en styggedom eller ikke,” sa den nigerianske homofile forfatteren Jude Dibia under debatten i Umeå. Det blir ikke tydeligere enn det. Å ha noen å speile seg i er essensielt for å forstå seg selv, bygge identitet og vite at du er en del av noe. Representasjon utvider også andres forståelse.

Norden er opphav til flere film- og TV-produksjoner med banebrytende LGBTI-skildringer vi skal være stolte av, som svenske Fucking Åmål, færøyske Vintermorgen og norske Skam. Men langt fra alle skeive er synlige i mediebildet, noe som ble diskutert på den skeive filmfestivalen Mix Copenhagen i København. Festivalsjef Andrea Coloma mener representasjonen er altfor smal, og at bare noen få av LGBTI-bokstavene er å se skjermen:

“Det er ingen biseksuell, trans– eller queer-representasjon. Interkjønn finnes rett og slett ikke. Det er bare snakk om lesbiske og homofile – og egentlig mest homofile. Og når vi snakker om homofile, snakker vi hvite, cis-kjønnet og ikke-handikappede menn. Sånn ser medievirkeligheten ut i dag.”

Bredere representasjon eksisterer – som på nevnte filmfestival – men da som oftest i nettopp smalere produksjoner og kortfilmer. Under debatten ble det stilt spørsmål ved om kommersielle kanaler og plattformer ikke tør å vise mer marginaliserte uttrykk for skeivhet, og om problemet ligger i at de kanskje ikke tror det er kommersielt tilgjengelig nok.

Lotte Svendsen, filmkonsulent ved Det Danske Filminstitut, mener dette handler om bevissthet, og tror flere samtaler og økt fokus vil være til hjelp. “Jo mer vi snakker om dette, jo større bevissthet blir det. Til slutt vil det å fortelle skeive historier bare være sunn fornuft.”

Casper Øhlers, styremedlem i LGBTI Ungdom Danmark, mener at noe av statsstøtten til film- og medieproduksjoner må øremerkes skeiv representasjon.

“Det bør finnes en pott med prosjektmidler som sikrer representasjon. Kravet for å motta midlene bør ikke bare omfatte karakterene som vises på skjermen, men også sørge for at LGBTI-personer er involvert i utviklingen av prosjektet. Det vil sørge for at historiene vi forteller, gir et ekte, helstøpt bilde.”
Utfordring #4 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #5
Familielivet er forbeholdt noen få
“Innenfor husets fire vegger var vi bare glade og normale. Men tok du et skritt utenfor, var ikke alt like normalt,” fortalte forfatter Alexandra Sandbäck om å vokse opp i en regnbuefamilie under debatten i Helsinki.

Det er en del hindre i veien før LGBTI-personer i Norden kan leve et trygt og beskyttet familieliv. Holdningene i samfunnet som Sandbäck refererte til, er et av dem. Men i tillegg mangler tilstrekkelig støtte, vern og muligheter, både i lovgivningen og i implementeringen av den.

Det juridiske systemet er bygd for én type familie
Familielovgivningen i Norden tar utgangspunkt i heteronormative forventninger til hva en familie skal være, altså to foreldre som bor sammen med barna sine. Men familier er satt sammen på ulike måter og har derfor ulike behov, noe lovverket må anerkjenne. Dette ble diskutert under debatten i Helsinki.
“Skeive familier er nødt til å assimilere seg til et juridisk system som er bygd for noen andre, og ikke for dem. Generelt trenger Norden en familielovgivning som tar høyde for alle typer familier, i tillegg til spesifikke løsninger for spesielle situasjoner,” sa Anna Moring, rådgiver i Finland for all families.
Hun påpekte også at mange av utfordringene en regnbuefamilie støter på, ikke bare gjelder familier med LGBTI-medlemmer. Minst én av tre av alle familier avviker fra den typiske modellen med to samboende foreldre, for eksempel fordi det bare er én forelder i bildet eller på grunn av stefamilie.
“Vi trenger støtte og sikkerhet for alle, uansett hvordan familien ser ut. Da kan Norden bli det beste stedet i verden å bo for alle typer familier,” sa Moring.
Lovverket bør styrkes innad i hvert land, men det er også behov for støtte og vern innad i Norden. “Det er ikke uproblematisk å flytte fra et land til et annet som regnbuefamilie,” påpekte Lina Antmann under debatten på Åland. “Plutselig har du ikke lenger noen juridisk relasjon til barnet ditt i det nye landet.”

Familielovgivning i praksis
Noen av rettighetene som er gitt LGBTI-personer, fungerer bedre på papiret enn i virkeligheten, ifølge Juha Jämsä, executive director i Finnish Rainbow Families Association.
“Hvordan kan vi implementere likekjønnet ekteskap i praksis?” spurte han seg. “Likekjønnet ekteskap er likestilt ved lov, men ikke i praksis. Det handler for eksempel om ulike organisasjoners egen praksis, slik som avtaler mellom fagforbund og arbeidere som ikke er gode nok. Det er mange detaljer som ikke er på plass.”
Under debatten ble det også poengtert at du er nødt til å være ganske privilegert om du ønsker å stifte familie som LGBTI-person. Det krever at du har store økonomiske ressurser, du må ha troen på at det i det hele tatt er mulig, og du må kunne navigere i et utfordrende byråkratisk system.

“Vår drøm er at enhver LGBTI-person i fremtiden har et reelt valg om de ønsker å stifte familie med barn eller ikke. Men av både økonomiske og kulturelle årsaker er vi ikke der ennå,” sa Jämsä.
Utfordring #5 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #6
Helsevesenet mangler kunnskap – og noen ganger vilje
I helsevesenet risikerer LGBTI-personer å møte både mangel på kunnskap og intoleranse. En farlig konsekvens er at man utsetter, eller til og med unngår, å oppsøke hjelp når man trenger det. Det er behov for kompetanseheving og bedre holdninger i helsevesenet, samt å bygge tillit slik at de som er skeive, kan være trygge på at de vil bli ivaretatt når de trenger det.

Det må gjøres tiltak uavhengig av om lovverket i landet egentlig gir god beskyttelse, ifølge Benjamin Sidorov, pasient- og klientombudsmann på Åland. “I pasientloven på Åland og i Finland står det at hver pasient har rett til behandling av høy kvalitet, og at alle skal møtes uten at menneskeverdet krenkes. Diskriminering er forbudt. Men likevel ser vi at møtet med omsorgstjenester varierer,” sa han.

Spesielt utsatt er interkjønn, eldre og trans-personer:

Interkjønn
I hele Norden utføres det fortsatt en såkalt korrigerende behandling, både kirurgisk og hormonell, av barn født med kjønnskarakteristika som ikke entydig faller under den typiske definisjonen for han- eller hunkjønn. Praksisen kritiseres av både EU– og FN-systemet. Interkjønnsaktivist Bríet Finnsdóttir har selv vært gjennom behandlingen, og under debatten i Reykjavik oppfordret hen til endring.

“Jeg tror vi alle kan være enige om at barna våre fortjener best mulig, så hvorfor ikke bruke den nyeste og beste vitenskap i fremtiden? Hvordan passer utdatert vitenskap bygget på homofobi og fordommer inn i dette?” sa hen. “Vi er prisgitt prosedyrer som er utdaterte og skadelige. Disse må endres fra et juridisk perspektiv.”

Eldre
“Kan jeg høre hjemme her, kan jeg være hele meg?”, er en vanlig bekymring for eldre LGBTI-personer i møte med helse- og omsorgsinstitusjoner,” sa Janne Bromseth fra Foreningen FRI under debatten på Åland.

Det er nødvendig med større kunnskap om og forståelse for eldre LGBTI-personer, som ofte har andre behov enn både ikke-skeive personer på samme alder og yngre LGBTI-personer. Eldre skeive har vokst opp i en tid med sykeliggjøring, hemmelighold og diskresjon, og åpenhet har for mange tidligere medført stor risiko. Disse faktorene kan ha satt spor. Samtidig vet vi at helsepersonell mangler kompetanse om skeives aldringsvilkår, og at negative holdninger også finnes i helsevesenet, som ellers i samfunnet.

Ifølge Bromseth kan noen eldre føle seg tvunget til å gå tilbake inn i skapet når de flytter inn på pleiehjem, mens andre kan ønske å ikke være åpne om sin skeive identitet. Det handler både om hvem som er nærstående, hva en har med seg av erfaringer, og hvorvidt en ønsker å være åpen overfor andre beboere. Men uansett bør helsepersonellet vite om bakgrunnen deres for å forstå behovene og kunne møte dem på riktig måte.

“Å velge å være åpen handler om tillit til at en blir positivt bekreftet og møtt med kunnskap og kompetanse, og at en får like god behandling som alle andre. Dette må vises i det helsepersonell sier og gjør – og gjennom dette aktivt invitere eldre LGBTI-personer til å være åpne,” sa Bromseth.

Transpersoner
Også transpersoner vegrer seg i møtet med helsetjenester.

“Si at jeg sitter på venterommet hos legen min for å vaksineres eller ta en helsesjekk. De vet godt at jeg vil bli titulert Angelica. To av tre ganger roper de likevel opp feil navn”, fortalte Angelica Löwdin, leder av transforeningen FPES, under debatten på Åland. “Et fåtall tåler oss ganske enkelt ikke. De sitter fast i feilaktige forestillinger og vil ikke ta inn kunnskap om transpersoner. At disse menneskene finnes i helsevesenet – på alle nivåer – er dokumentert,”, sa hun.

Löwdin understreket at mangelen på kunnskap er større enn fiendtligheten i helsevesenet. Men konsekvensen er den samme – at transpersoner utsetter eller unngår å oppsøke hjelp. Hun mener at kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk bør integreres i den grunnleggende utdannelsen for omsorgsyrker.

I hele Norden er det også store utfordringer knyttet til utredning og behandling av kjønnsinkongruens, altså manglende samsvar mellom en persons tildelte kjønn ved fødselen og deres opplevde kjønn. “Her er det snakk om små pasientgrupper som krever høyt spesialisert kompetanse,” sa Mattias Koli, prosjektleder i Regnbågsfyren, og etterlyste en felles trans-helsetjeneste for Norden.

Koli har dessuten god erfaring med et tiltak som sikrer at LGBTI-personer får tillit til omsorgstjenester, nemlig en sertifisering der institusjoner får opplæring i LGBTI-spørsmål. Dermed kan de som oppsøker institusjonen, være trygge på at de møter mennesker som både har kompetanse og toleranse for situasjonen deres.
Utfordring #6 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #7
Vi er avhengig av sivilsamfunnsorganisasjonene – og de er avhengig av forutsigbar finansiering
“De av oss som er skeive, vokser opp som minoriteter i egen familie, på skolen og i samfunnet. Derfor er det så viktig å finne nettverk, støtte og fellesskap med andre som er som deg. Det hjelper på følelsen av utenforskap og annerledeshet,” sa Inge Alexander Gjestvang, leder av Foreningen FRI, under debatten i Nuuk.

Det er én av mange grunner til at skeive organisasjoner gjør en livsviktig jobb for skeive liv. Både for enkeltpersoner, som Gjestvang refererer til, men også politisk, poengterte Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning, under debatten i Torshavn:

“I norsk sammenheng er det hevet over enhver tvil at de skeive organisasjonene har spilt en viktig rolle i kampen for å realisere viktige rettigheter som kjønnsnøytral ekteskapslov. Organisasjonenes rolle kan ikke overvurderes,” sa hun.

Flere ganger i debattserien har det vært et uttalt ønske om et mer omfattende nordisk samarbeid på tvers av små og store organisasjoner og foreninger i Norden. Selv om de nordiske landene har ulik demografi og geografi, er mange av utfordringene deres de samme, så erfaringer og innsikt kan ha stor overføringsverdi over grensene. Jan Joe Seidsen, mangeårig aktivist i LGBT Greenland, ba om hjelp fra de større organisasjonene fordi han opplever at hans egen forening ikke strekker til i et land som består av mange små samfunn der det er lite kontakt med omverdenen.

“Hvor går du som sekstenåring, alene i en liten bygd, når du har vondt i sjela og føler deg helt alene i verden?” spurte han.

I tillegg til samarbeid på tvers av grensene er det et stort behov for større økonomisk trygghet. Organisasjonene er avhengige av statsstøtte og ønsker seg større forutsigbarhet for å kunne gjøre en god jobb. Þorbjörg Þorvaldsdóttir, leder i Samtökin ’78, fortalte at hun nylig måtte si opp samtlige ansatte i organisasjonen fordi de ikke visste om de fikk finansiering neste år. Hun ønsker seg langsiktig økonomisk støtte for å sikre kontinuitet og utvikling.

“At politikerne våre maler regnbuer i gatene og feirer Pride, er vel og bra, det. Men det er noe helt annet å fremme vår sak, å beskytte oss, å kjempe for rettighetene våre – også når det ikke bare er lett. Noe de bør kjempe for, er finansiering. Frivillige organisasjoner trenger stabilitet og trygghet. Når det gis midler til frivillige organisasjoner, må det gjøres med langsiktige avtaler,” sa Þorvaldsdóttir.
Utfordring #7 hos Nordisk Ministerråd.

Veien videre
Det er med andre ord en del arbeid som gjenstår før vi når målstreken. Under debattene har det vært hjerteskjærende å høre om kirkegårder med unge menn som ikke fikk rom til å være seg selv, og om politikere på parlamentsnivå (!) som bruker homoskjellsord uten å blunke. Det er ikke noen tvil om at det gjenstår store utfordringer for LGBTI-personer fra første til siste leveår.

Men debattserien har også vist at Norden har mulighet til å bli det aller tryggeste stedet å leve et skeivt liv. Og med det kan vi også bli et fyrtårn – eller en regnbue, om du vil – i en verden hvor fremgang på dette området ikke lenger er noen selvfølge. Oppskriften for å komme oss dit har vi, takket være aktivistene, fagpersonene og samfunnsaktørene som har bidratt i denne debattserien. De står klare til å utdype når politikerne ønsker å lytte.

Det vil i så fall gagne samtlige av oss, også majoritetsbefolkningen – for som det ble poengtert i Torshavn: Det er bevist at et mangfoldig samfunn utvider rommet vi alle har, minoritet som majoritet, til å være oss selv og ta valg som er riktige for oss. Og på den måten øker tilfredsheten på alle kanter. Ved at alle blir respektert, blir vi rett og slett et lykkeligere folk, uansett om du er skeiv eller ikke.

Flere ganger i høst har det blitt poengtert at landene og selvstyreområdene i Norden allerede har dratt stor nytte av hverandre når det gjelder LGBTI-saker. Vi har gjort fremskritt på hver vår kant, sett til hverandre og blitt inspirert av hva som er mulig å få til i land som ligner vårt eget. Andre lands fremgang er brukt som brekkstang for politisk endring. Sånn sett har de nordiske landene vært i en slags vennlig konkurranse med hverandre – og der er vi alle egentlig vinnere. Jeg er spent på å se hva vi kan få til når vi nå allierer oss og skal jobbe sammen.

Selv om det er godt stykke igjen til målstreken, har vi allerede kommet vanvittig langt, og det på historisk kort tid, takket være innsatsen til modige mennesker som har banet vei for oss. Det skal vi ikke glemme. I arbeidet fremover bør vi ha disse sjumilsstegene i bakhodet. For den enorme fremgangen vi har hatt hittil, sier alt om hva slags endring vi kan få til, også i årene som kommer.

Gisle August Gjevestad Agledahl
Veien videre hos Nordisk Ministerråd.

* * *
Hele publikationen “Syv udfordringer for LGBTI sagen” hos Nordisk Ministerråd.